Hvem går tur med hvem?

Hunder har behov for mental stimulering i tillegg til det fysiske for å bli tilfredse og velbalanserte individer som er behagelige å ferdes med i hverdagen. For mange hunder er gåturene den største kilden til mental stimulering. Men oppnår de den mentale stimuleringen sammen med deg? Og hvem går tur med hvem?

Se for deg en helt vanlig dag, du tar båndet på hunden og sier til samboeren: "Jeg skal bare lufte Theo, han trenger en tur nå". Du har planlagt en tur fra A til B, og vet at det tar omtrent en halvtime. Hunden stopper for å snuse på en spennende flekk, men du drar han straks med deg fordi du synes det tar for lang tid. Dere går i vanlig tempo, men Theos korte bein gjør at han må springe etter deg for å holde følge.
Han ser en hund i det fjerne og stopper opp litt. Du går i egne tanker uten å følge med på han, og derfor blir han plutselig dratt bortover i båndet. 

Theo brukte hele veien fra A til B med å springe etter deg, og fikk nesten ikke tid til å få med seg noe av sanseinntrykkene på veien . Mental stimuli handler om å se, høre, lukte, føle, tenke og utforske. Hva fikk hunden egentlig ut av turen? Og for hvem gikk man egentlig ut for i utgangspunktet?

Jeg gir deg en utfordring: Neste gang du tar med ut hunden, gå i stedet halvparten så lang strekning. La hunden gå i sitt tempo, og få lov til å utforske omgivelsene. Dersom han vil snuse lenge på samme sted, la han gjøre det. Ha fokus på at det er hunden som skal luftes, og la hunden gjøre det han selv har lyst til, i det tempoet han selv velger! Vi må såklart legge noen føringer, for vi kan ikke gå midt i veien, men vi kan likevel gi hunden svært mange valg for hvordan turen vil bli. På denne måten kan turene oppleves mentalt stimulerende for hunden, og vi vil ende opp med en hund som er mer tilfreds i hverdagen.

På vegne av hunden: takk for at du tar utfordringen!